Samfunnsnyttig håndtering av grøfterensk - Innlandet fylkeskommune

Innlandet fylkeskommune er ansvarlig for drift og vedlikehold av fylkesveiene i Innlandet. Som en del av dette gjennomføres det jevnlig grøfterensk langs veiene for å opprettholde grøftenes funksjon. Grøfterenskprosessen genererer masser som må avhendes på en hensiktsmessig måte.  

Med et fylkesveinett på nesten 7 300 km, ville deponering av grøfterenskmasser utgjort en årlig kostnad på 80 millioner kr, og medført klimagassutslipp på nesten 20 000 tonn, dersom Innlandet Fylkeskommune hadde ryddet veiene for grøfterensk etter ønsket driftsstandard. Et alternativ til deponering, som også er dagens praksis, er å gjenbruke grøfterensken lokalt, f.eks. til å rette ut bratte skråninger langs veier. Dette koster nesten ingenting, genererer lite klimagassutslipp, og er i tråd med sirkulærøkonomiens prinsipper. Men det er ikke en tråd med loven.  

I følge lovverket må grøfterenskmasser betraktes som næringsavfall, som dermed skal leveres til godkjent avfallsmottak, såfremt det ikke gjennomgår gjenvinning, slik at det opphører å være avfall. Lovverket sier også at om det er mistanke om forurensning, noe det raskt kan vurderes som da grøfterensken ligger inntil veier, så må prøver tas for å sikre at det ikke er forurensning. Et prøvetakingsregime med en tilsvarende hyppighet som i f.eks. anleggsprosjekter ville medført prøvetakingskostnader som er så høye at vinningen går opp i spinningen. Et sentralt spørsmål er dermed hva som skal til, eller kanskje burde være tilstrekkelig, for å kunne friskmelde grøfterenskmasser. 

NIRAS har bistått Innlandet fylkeskommune med utrede samfunnsverdien av ulike disponeringsmåter for grøfterenskmassene. De ulike disponeringsmåtene som har blitt vurdert er: 

• Lokal bruk av grøfterenskmasser 

• Levering av grøfterenskmasser til deponi 

• Levering av grøfterenskmasser til vaske- og renseanlegg 

Og de ulike samfunnsaspektene som har blitt vurdert inkluderer: 

• risiko for spredning av forurensninger 

• klimagassutslipp 

• kostnader 

• påvirkning på deponikapasitet 

Som en del av utredningen analyserte NIRAS et omfattende datasett med prøver for ulike kjemiske komponenter, som ble testet korrelert mot blant annet veiens årlige døgntrafikk (ÅDT), veidekke, helling, høyde, og naturtype.